Julegaven

Fra familie med kontakter i sauebransjen fikk jeg dette:

Det er ren ull, rett fra sauen, eneste behandling er vasking. Spunnet paa gaarden der sauen bor. Ser man godt etter ser man opphavet nederst til venstre under klippingen.

Naa er jo det store spoersmaalet hva man skal bruke en saann skatt til. Tips mottas med takk. Det maa bli til noe varig, noe fint jeg eller ungene kan bruke. Naturfarget totraads rett-fra-sauen-ull, ca. 400 gram om jeg tipper rett. Myk og god. Av den strikker jeg ... ?

Fra himmelen, eller så godt som

I går dumpet denne inn:

Økologisk uspunnet garn fra Island, Plötulopi. Så mykt, så deilig! Og avsenderen var Guro, som jeg aldri har møtt, men sistnevnte er et utsagn som skal avlives om mindre enn to måneder. Nå koser jeg meg med å gruble på hva jeg skal bruke denne nesten 200 grams garnballen til (digital kjøkkenvekt har vært en av mine høyest elskede dingzer i lang tid, men har etter strikkedillas inntog fått utvidet bruksområde).

Sånn går no dagan

Jeg innser at jeg ikke er av de raskeste, og det ville jo også vært rart med tanke på at jeg har full jobb og to små. Det går allikevel på et vis forover. Trysilvotter har jeg begynt på, den første er halvferdig.

Hovedprosjektet - babyoverallen - vokser, om enn langsomt. Det gjelder bare å ha tid til å gjøre dette! Den er ganske vid i kroppen, men jeg har sjekket og dobbeltsjekket, det er modellen som er sånn. Heldigvis har jeg valgt en romslig størrelse, vesla kan nok bruke den til høsten.

Jeg har begynt å drømme om en sort "blonde"bolero, antageligvis en heklet en. Da må jeg lære meg å hekle, men det skal vel gå nogenlunde greit. Nå i planleggings- og drømmefasen forventes prosjektet ferdigstilt innen neste jul, altså til julebordsesongen.

Problemet med å ha blitt bitt av strikkebasillen er jo at man ønsker å gjøre så mange ting, og dagene er så altfor korte. Men man har jo et helt liv på seg.