Denne Susannetrøyen ble strikket i garn som jeg arvet fra mamma og har nevnt tidligere, Pingouin Métis bomull-lin-blanding , sånn ca. fra 80-tallet tror jeg.
Jeg har nevnt prosjektet for ikke så mange innlegg siden her i bloggen. Det er lenge siden den ble ferdig, og siden har den - jeg skulle ønske jeg kunne si "blitt flittig brukt" - ligget i skapet. Sannheten er at vesla ikke vil bruke den, noe jeg som mor begynte å få bange anelser om at ville skje allerede mens jeg laget den. Den er jo ikke rosa, må vite. Ikke er den lilla heller, det ville kanskje blitt aksepter under tvil. Men blå? Uaktuelt. Hun tok den på etter massivt press for å være modell for fotografen, men der gikk også grensa.
lørdag 6. februar 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
6 kommentarer:
Synd at den ikke falt i smak, for hun kledde den godt.
Befriende at arvingen her i huset ikke har noen sånne nykker ennå.
Det kommer, det kommer. Forhåpentligvis ikke så sterkt som her i heimen!
Å så synd, desverre kan jeg bare si at det låter veldig kjent, snuppa mi gir ikke ved dørene uansett om mor har brukt mange timer på ås trikke ny topp- er den i "guttefarger" nei da blir den bryskt avvist....Du får pynte den med et Hello Kitty strykemerke eller blomst eller noe så kanskje hun går med på å bruke den. God søndag!
Åh så synd! Det blev ju jättefin!Eller så får hon hjälpa till att färga den i micron med Kool Aid saftpulver fån USA. E vill aldrig ha nå't jag sticka åt henne. Inte ens om det är rosa, inte ens när hon beställt och jag gjort exakt som hon beställt... Småtjejer!
Den var skikkelig fin! Synd med barn med sterke fargepreferanser, jeg vil gjerne strikke i alle andre farger en hva barna vil bruke, jeg og.
Ja, kjempekjedelig. Men det viste seg i ettertid at barnet til ei venninne syntes den var kjempefin så hun arvet den.
Legg inn en kommentar