tirsdag 17. februar 2009

Gjenoppstandelse, status og utført-rapport

Denne bloggen er ikke død. Den har bare hatt en nær-døden-opplevelse grunnet andre omstendigheter i hverdagen, som jeg forhåpentligvis vil komme tilbake til om forhåpentglivis ikke for lang tid.

Jeg er mer aktiv med pinnene igjen, og koser meg nå med et årgangsgarn som jeg har arvet av mamma. Vi snakker om Pingouin Métis bomull-lin-blanding, gråblå i fargen, og ujevnt i strukturen [1]. I posen lå også et (ekstremt typisk) 80-tallsmønster for dette garnet, påbegynt. Det fikk selvsagt mange gode minner om 80-tallets klesmote til å dukke opp og varme vintersjelen min. Etter å ha kost meg i ukesvis med å tenke på prosjekter til dette garnet begynte jeg på en tunika fra Garnstudio. Etter å ha strikket et nøste måtte jeg innse at jeg ville komme omtrent til puppene før garnet tok slutt. Å ha 100 gram for lite, kombinert med en løpelengde på 70 meter i stedet for 85 som garnet i mønsteret har, lar seg simpelthen ikke ignorere i lengden. Nå har garnet i stedet begynt å inngå i en Susannetrøye til vesla fra Nøstebarnboka.

Årets, eller for å være mer nøyaktig fjorårets, (ene) strikkejulegave ser slik ut:

Som i fjor ble jeg altså ikke ferdig til jul, men litt uti januar. En skulle tro at det skulle la seg gjøre å få ferdig én eneste strikkegave til jul, men det gjør det altså ikke. Nå er imidlertid gaven oversendt til mottaker i Nederland, som i følge ryktene er så fornøyd at hun har tatt den med på fremvisning til alle de eldre hun jobber som hjemmehjelp for. Norske strikkede votter er undervurdert som gave til utlendinger.

Mønsteret heter "Gydas og Haralds votter" og er tatt fra en bok som jeg ikke husker navnet på, men som er skrevet av Anne-Stine Thuve med flere. Hun har også designet akkurat dette mønsteret, som jeg likte godt å strikke (i den grad jeg liker knotingen med tommel og to farger og slikt). Garnet er Falk fra Dale, votter som skal til utlandet bør strikkes i superwash-garn har jeg blitt fortalt (av noen fra utlandet som bare har strikket noe én eneste gang, og dette noe kunne aldri brukes fordi det ble for smått etter oppskylling).


[1] Her må jeg få lufte frustrasjoner over alle studenter og ingeniører som kaller en konstruksjonsingeniør for strukturingeniør (eller enda verre - struktur ingeniør), feiloversatt fra det engelske structural engineer. Det heter ikke strukturingeniør. På norsk er en struktur ikke en konstruksjon. *gjentar* En struktur er IKKE en konstruksjon*.

3 kommentarer:

Guro sa...

*noterer seg at det er lurt å kalle alle kollegene til Strikkoman for struktur innsjenjør når vi blir invitert på førtiårsdagen hennes* :D

Fine votter, og godt å høre at de falt i smak.

Skulle vi ikke få se dette mislykkede prosjektet ditt, altså?
Og garnet?

(Må bare si det, utrolig kult passord her nå: sheepord)

Anonym sa...

Åh, så fina de blev! Inte konstigt att mottagaren blev stolt av jobbet du lagt ned på att göra henne så fin. Gjorde du dem färdiga med dina KnitPicks?

/Struktur Ingenjör Beatrice :-)

Pssst, knitritious.blogg.se är för evigt ersatt med knitritious.blogspot.com

strikkoman sa...

Bea Konstruksjonsingeniør - jeg bestilte selvsagt KnitPics, ja, og brukte dem. De er jo underbara å strikke med!