Pulsvarmere til meg selv og til vesla

Da vesla så mine sa hun "åh! sånne vil jeg også ha!", og da var det bare å legge opp til et par til. Det er veslas som er avbildet. De er strikket etter mønster Ribbed Mitts fra Ravelry med Dale Babyull fra lageret som ble opprettet i det denne bloggen oppstod.

 

Mønsteret er for voksne, med 55 masker, på veslas versjon reduserte jeg til 50 masker.

 



Fire år senere...

Garnet fikk jeg til bursdagen min i mars i 2009. Genseren ble påbegynt i februar 2010. Den ble ferdig i 2011. Og rekket opp igjen nå fire år senere og ferdig for siste gang nå, med unntak av at nederste ribbestrikkede bord må tas opp og strikkes omigjen med mindre pinne, men det er uproblematisk. Også er den for trang. Jeg var redd for det. Jeg får holde øynene åpne etter en verdig mottaker.

(Jeg har ikke så tynne ben. Det er bare vinkelen bildet er tatt med.)

Ny lue til begge barna

Da jeg var godt i gang med genseren i forrige innlegg var det akseptabelt å begynne på et mindre ta-med-prosjekt også. En dag vi var innom Husfliden ba vesla nemlig om en lue hun så, og dermed ville poden også ha, så jeg kjøpte garn til to luer i farger som barna valgte. De er ferdige og ser slik ut:

Strikket i Sandes Garn Alpakka med oppskrift fra hefte 1410 fra samme fabrikk. Vesla ville ha dusk.

Aus der Reihe

Som nr. 3 i rekken av Nøstebarntrøyer presenteres:

Denne er strikket i DSA Tynn Alpakka på pinne 3,5, og det gikk med 43 gram garn og 2 knapper. Jeg brukt originaloppskriften for å lage en trøye i størrelse baby. Babyen er lille Robert, som bor i London og har en mamma fra Peru og en pappa fra Nederland. Og jeg må jo spørre meg selv hvordan i all verden jeg kom på å bruke alpakkagarn når mottakerens mor kommer fra Peru. *pling* Garnets farge er min smak fullt og helt - en blanding av enkeltfibre i både klart blått og grønt som gir en farge som spiller utrolig flott i lyset (farge nr. 146).

Susannetrøye som ikke falt i smak hos mottaker

Denne Susannetrøyen ble strikket i garn som jeg arvet fra mamma og har nevnt tidligere, Pingouin Métis bomull-lin-blanding , sånn ca. fra 80-tallet tror jeg.

Jeg har nevnt prosjektet for ikke så mange innlegg siden her i bloggen. Det er lenge siden den ble ferdig, og siden har den - jeg skulle ønske jeg kunne si "blitt flittig brukt" - ligget i skapet. Sannheten er at vesla ikke vil bruke den, noe jeg som mor begynte å få bange anelser om at ville skje allerede mens jeg laget den. Den er jo ikke rosa, må vite. Ikke er den lilla heller, det ville kanskje blitt aksepter under tvil. Men blå? Uaktuelt. Hun tok den på etter massivt press for å være modell for fotografen, men der gikk også grensa.

Takknemlige mottakere

Den rosa vesten har vært promotert på bloggen før, men tar ikke skade av en runde til når unnskyldningen er god. Den grønne vesten er samme modell, bare noen størrelser større. Nøstebarns babytrøye, men med 58 masker i stedet for 50, og strikket i DSA Tynn Alpakka på pinne 5. Fargen har arvingen valgt selv i garnbutikken på Hovden, og begge ungene har vestene som favorittplagg. Den ble strikket i vinterferien 2009, men unngikk tydeligvis bloggen.
Garnbutikken på Hovden, ja. Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har nevnt den noe sted i bloggen, men det ser ikke slik ut. Vi har tilbrakt flere vinterferier der (på Hovden, ikke i garnbutikken), og nest siste gang vi var der hadde noen - o lykke!!! - åpnet en kombinert kafé og garnbutikk i sentrum (fnis). Jeg er veldig glad i skiturer, men jeg elsker skiturer som avsluttes med kaffe latte og garntafsing.

Gjenoppstandelse, status og utført-rapport

Denne bloggen er ikke død. Den har bare hatt en nær-døden-opplevelse grunnet andre omstendigheter i hverdagen, som jeg forhåpentligvis vil komme tilbake til om forhåpentglivis ikke for lang tid.

Jeg er mer aktiv med pinnene igjen, og koser meg nå med et årgangsgarn som jeg har arvet av mamma. Vi snakker om Pingouin Métis bomull-lin-blanding, gråblå i fargen, og ujevnt i strukturen [1]. I posen lå også et (ekstremt typisk) 80-tallsmønster for dette garnet, påbegynt. Det fikk selvsagt mange gode minner om 80-tallets klesmote til å dukke opp og varme vintersjelen min. Etter å ha kost meg i ukesvis med å tenke på prosjekter til dette garnet begynte jeg på en tunika fra Garnstudio. Etter å ha strikket et nøste måtte jeg innse at jeg ville komme omtrent til puppene før garnet tok slutt. Å ha 100 gram for lite, kombinert med en løpelengde på 70 meter i stedet for 85 som garnet i mønsteret har, lar seg simpelthen ikke ignorere i lengden. Nå har garnet i stedet begynt å inngå i en Susannetrøye til vesla fra Nøstebarnboka.

Årets, eller for å være mer nøyaktig fjorårets, (ene) strikkejulegave ser slik ut:

Som i fjor ble jeg altså ikke ferdig til jul, men litt uti januar. En skulle tro at det skulle la seg gjøre å få ferdig én eneste strikkegave til jul, men det gjør det altså ikke. Nå er imidlertid gaven oversendt til mottaker i Nederland, som i følge ryktene er så fornøyd at hun har tatt den med på fremvisning til alle de eldre hun jobber som hjemmehjelp for. Norske strikkede votter er undervurdert som gave til utlendinger.

Mønsteret heter "Gydas og Haralds votter" og er tatt fra en bok som jeg ikke husker navnet på, men som er skrevet av Anne-Stine Thuve med flere. Hun har også designet akkurat dette mønsteret, som jeg likte godt å strikke (i den grad jeg liker knotingen med tommel og to farger og slikt). Garnet er Falk fra Dale, votter som skal til utlandet bør strikkes i superwash-garn har jeg blitt fortalt (av noen fra utlandet som bare har strikket noe én eneste gang, og dette noe kunne aldri brukes fordi det ble for smått etter oppskylling).


[1] Her må jeg få lufte frustrasjoner over alle studenter og ingeniører som kaller en konstruksjonsingeniør for strukturingeniør (eller enda verre - struktur ingeniør), feiloversatt fra det engelske structural engineer. Det heter ikke strukturingeniør. På norsk er en struktur ikke en konstruksjon. *gjentar* En struktur er IKKE en konstruksjon*.

Lue til mannen

Han har mast lenge, og nå er den her: LUA. Den er strikket etter Hespetres oppskrift, i bonusgarn fra 123knit.com, Jo Sharp Silkroad DK i farge charcoal (herlig, mykt garn!), og på pinne 4. Jeg la opp 120 masker først, det ble for stort. Nytt forsøk med 116 masker var passe. Ulempen med 116 masker og 1r 1v ribbestrikk er at når man skal felle langs 4 linjer bør antallet masker være delelig med 8, og det er ikke 116. 112 masker hadde vært et bedre valg. Når man har gjort feil valg og er for lat til å begynne forfra allikevel er det greit å se at resultatet uansett ble bra.

Oppskriften kan altså oppsummeres som følger: Legg opp et antall masker som er delelig med 8. Strikk ribbestrikk 1r 1v så lang du vil (jeg strikket 15 cm fordi mannen ikke ville ha oppbrett). Del deretter maskeantallet i 4 og strikk 2 sammen vridd rett i starten av hver fjerdedel av maskene. Når det er 8 masker igjen, trekk tråden igjennom maskene og fest den. Ferdig.

Ikke måte på

Nå lister jeg ut ferdige ting på rappen (alt er relativt...)! Mitt første - og antageligvis siste - Branching Out er ferdig. Ferdig, ferdig, ferdig. Blokket lengde 174 cm, bredde 15 cm. Strikket i Nøstebarns Askeladen Silkeuld på pinne 5. Blokket på gjestesengmadrassen med minst 100 knappenåler (velkommen skal dere være, gjester som kommer i framtiden).

Siden dette overhodet ikke er min stil i klesveien (selv om jeg synes det ble veldig fint!) har jeg allerede for lenge siden lovet det bort til en venninne som sa hun ville sette pris på et rosa blondeskjerf. At hun har bursdag i disse dager passer jo også veldig fint, selv om jeg vanligvis nøyer meg med en SMS på dagen hennes. Skjerfet er allerede i posten.

En sjelden gang

blir noe ferdig. En raglangenser, for eksempel. Disse nøstene med Reggaen Ombre hadde fargeskifter som varierte fra nøste til nøste. Noen ganger var det lengere områder med en farge, andre ganger kortere områder. Jeg valgte å la garnet bestemme, dermed ble armene asymmetriske hva farge angår.

Ferdig!

Nøstebarntrøye i rosa Askeladen silkeull, strikket på pinne 3,5. Oppskriften har 50 masker på pinne 3, 4 eller 5 i originaloppskriften og skal da passe fra nyfødt til 4-5 år. Jeg valgte å beholde tynne pinner og heller øke maskeantallet, så denne er strikket med 58 masker i bredden, og laget noe lenger enn oppskriften sier. Om jeg så må si det selv: :-)


Legg også merke til knappene, med ei lita museflette-jente på.

Nye prosjekter

Så har det vært tenkepause, og jeg er i gang med nye prosjekter. Må nevne at vottene i Zeelandgarn er ferdig - begge to denne gangen. Siden jeg har vist bilde før gjør jeg det ikke igjen.

Jeg har to prosjekt på gang nå, snart tre. Det første er en Nøstebarn voksejakke i Platelopi. Det ser ikke ut som et vellykket prosjekt, så det hviler seg litt for tiden. Jeg synes det blir for grovt, for hårete og for "stikkete".

For tiden går det mest i dette prosjektet:

En undertrøye i Nøstebarnmønster, strikket i rosa silkeull fra Nøstebarn / Askeladen. Jeg har øket bredden og tenker å strikke den lenger enn mønsteret sier, så den passer vinteren mellom 2 og 3 år. Silkeullen er veldig tynn, jeg er litt usikker på om jeg egentlig liker å strikke med den. Men jeg har 200 gram, så man får vel overse sånne bagateller.

Endelig! Nøstebarnkjole i babyull

Her er den, mitt første ordentlige prosjekt etter at denne dilla satte inn (foruten votter). Kjole er strikket i babyull, og spøkelset er egendesignet inspirert at Monstermønster.

Garn: Dalegarn Baby Ull
Pinner: 3
Strikkefasthet: 27 masker x 38 rader glattstrikk = 10 cm x 10 cm

En ferdig vott!

Dette går gå under både "ferdig" og "prosjekt under arbeid". Man er vel strengt tatt litt ferdig når man har felt av siste maske på første vott i et par. Nemlig. Vi snakker Garnstudiovotter i gårdsspunnet ull fra Zeeland.

Jeg har lånt Myk start på biblioteket, og fant endel fint. Dessverre har jeg en tendens til å bli skuffet over strikkebøker. Jeg vet ikke hva jeg forventer å finne. At alle oppskriftene er "meg" helt utvilsomt? Jeg vet ikke.

Jeg har fortsatt en liten Nøstebarnullkjole på pinner, det går forover og jeg tror den blir ferdig i passlig tid til min venninnes termin. Man skulle tro at hjemme-med-sykt-barn-dager er finfine anledninger til å strikke, men det kommer selvsagt an på hva slags sykdom barnet har. Falsk krupp hos halvannetåringen kvalifiserer definitivt ikke til "massevis av tid til å strikke" for mamma.

Så er vottene helt ferdige. Tidspunktet (rundt juletider) var veldig praktisk, for gavens mottager fikk en vott til jul før den andre var ferdig. Jeg tok deretter med meg votten hjem og strikket ferdig den andre og ga begge til vedkommendes bursdag en uke etter nyttår. :) Mottageren er veldig fornøyd med de "noorse wanten".

Videre er det gjort to fremskritt på strikkefronten. Det ene er at jeg har bestemt meg for å kutte ut babyoverallen i lilla BabyUll fra Dale. Grunnen er hovedsakelig at jeg har funnet ut at den blir upraktisk for veslas alder, hun er sikkert nærmere 2 år når den er ferdig, og den har en vid passform som ikke er beregnet til å ha under parkdress, mer for å være et slags (upraktisk) ytterplagg. Men resultatet av beslutningen er at jeg sitter med en drøy halvkilo BabyUll. Så jeg har begynt på en Nøstebarnkjole til en venninne som har termin om noen uker. Den går altså med lilla Dale BabyUll, på pinne 2 1/2.

Neste fremskritt er at jeg har begynt på votter som er nevnt i innlegg lenger nede med mitt hjemmespunnede Zeelandgarn. Etter å ha forkastet både metallpinner (falt ut) og plastpinner (hvordan kan man strikke noe som helst med sånt?) og brukt mange penger på bl.a. bambuspinner (se forrig innlegg) går dette unna. Om fastheten blir rett gjenstår å se, men litt forskning må man tillate seg med garn som ikke følger noen standard. :) Pinnestr. 6, mønster etter Garnstudio votter i Eskimo.