Takknemlige mottakere

Den rosa vesten har vært promotert på bloggen før, men tar ikke skade av en runde til når unnskyldningen er god. Den grønne vesten er samme modell, bare noen størrelser større. Nøstebarns babytrøye, men med 58 masker i stedet for 50, og strikket i DSA Tynn Alpakka på pinne 5. Fargen har arvingen valgt selv i garnbutikken på Hovden, og begge ungene har vestene som favorittplagg. Den ble strikket i vinterferien 2009, men unngikk tydeligvis bloggen.
Garnbutikken på Hovden, ja. Jeg kan ikke forstå at jeg ikke har nevnt den noe sted i bloggen, men det ser ikke slik ut. Vi har tilbrakt flere vinterferier der (på Hovden, ikke i garnbutikken), og nest siste gang vi var der hadde noen - o lykke!!! - åpnet en kombinert kafé og garnbutikk i sentrum (fnis). Jeg er veldig glad i skiturer, men jeg elsker skiturer som avsluttes med kaffe latte og garntafsing.

Sent men godt

Dette kommer i seneste laget, men se da!

Jeg fikk garn av mamma til bursdagen min. Selv om dette skjedde i mars i fjor er det for bra til å forbigåes i stillhet når jeg nå er tilbake. 700 gram Schachenmayr Alpaka Fasion, innkjøpt i Tyskland.

Med nytt hverdagsliv og dobbel tråd

Velkommen tilbake kan man vel si. Det er lenge siden det har skjedd noe her nå. Jeg hintet i et tidligere innlegg om at vi hadde noe på gang, og dette noe er nå blitt virkelighet. Vi tok med oss rubbel og bit - unger og strikketøy - og flyttet tilbake til hjembyen min. Etter 20 år annet steds, 17 av dem på andre siden av landet, var det en stor overgang. Vi har bodd midlertidig i mini-hus, vi har fått helt nytt hus bygget for oss, vi har dermed flyttet to ganger. Ikke mye strikketid. Men nå! er vi på plass, og bloggen gjenoppstår.

Fordi jeg var nysgjerrig på hvordan andre holder trådene ved mer enn én tråd (les: to tråder, man er da ikke tusenkunstner) publiserte jeg dette bildet på et kjent hobbyforum. Slik holder altså jeg trådene.

Fremvisning av pågående prosjekter

Lue til mannen:

Susannetrøye:

Ut i det ukjente

Inspirert av Hespetre har jeg i dag tatt steget ut i det ukjente. Jeg har lært meg - på egenhånd (med videohjelp bare) Cable Cast-On. Jeg likte metoden veldig godt, må jeg si. Og som toppen på en ekstremt dyr shoppingrunde* i dag kjøpte jeg 4 nøster Dalegarn Freestyle for å strikke lue til mannen - også den inspirert av Hespetre (som har linket til hvor mønsteret kan finnes). Så nå er jeg i gang med tofarget lue til mannen, den forrige lua han fikk var brukbar i omtrent 1 time før den hadde utvidet seg beyond repair.


*Jeg har lenge trengt noen nye klær, det blir påfallende hver gang jeg skal undervise og må stille opp i en av mine i beste fall 3-4 forskjellige topper som er egnet for oppgaven.

Gjenoppstandelse, status og utført-rapport

Denne bloggen er ikke død. Den har bare hatt en nær-døden-opplevelse grunnet andre omstendigheter i hverdagen, som jeg forhåpentligvis vil komme tilbake til om forhåpentglivis ikke for lang tid.

Jeg er mer aktiv med pinnene igjen, og koser meg nå med et årgangsgarn som jeg har arvet av mamma. Vi snakker om Pingouin Métis bomull-lin-blanding, gråblå i fargen, og ujevnt i strukturen [1]. I posen lå også et (ekstremt typisk) 80-tallsmønster for dette garnet, påbegynt. Det fikk selvsagt mange gode minner om 80-tallets klesmote til å dukke opp og varme vintersjelen min. Etter å ha kost meg i ukesvis med å tenke på prosjekter til dette garnet begynte jeg på en tunika fra Garnstudio. Etter å ha strikket et nøste måtte jeg innse at jeg ville komme omtrent til puppene før garnet tok slutt. Å ha 100 gram for lite, kombinert med en løpelengde på 70 meter i stedet for 85 som garnet i mønsteret har, lar seg simpelthen ikke ignorere i lengden. Nå har garnet i stedet begynt å inngå i en Susannetrøye til vesla fra Nøstebarnboka.

Årets, eller for å være mer nøyaktig fjorårets, (ene) strikkejulegave ser slik ut:

Som i fjor ble jeg altså ikke ferdig til jul, men litt uti januar. En skulle tro at det skulle la seg gjøre å få ferdig én eneste strikkegave til jul, men det gjør det altså ikke. Nå er imidlertid gaven oversendt til mottaker i Nederland, som i følge ryktene er så fornøyd at hun har tatt den med på fremvisning til alle de eldre hun jobber som hjemmehjelp for. Norske strikkede votter er undervurdert som gave til utlendinger.

Mønsteret heter "Gydas og Haralds votter" og er tatt fra en bok som jeg ikke husker navnet på, men som er skrevet av Anne-Stine Thuve med flere. Hun har også designet akkurat dette mønsteret, som jeg likte godt å strikke (i den grad jeg liker knotingen med tommel og to farger og slikt). Garnet er Falk fra Dale, votter som skal til utlandet bør strikkes i superwash-garn har jeg blitt fortalt (av noen fra utlandet som bare har strikket noe én eneste gang, og dette noe kunne aldri brukes fordi det ble for smått etter oppskylling).


[1] Her må jeg få lufte frustrasjoner over alle studenter og ingeniører som kaller en konstruksjonsingeniør for strukturingeniør (eller enda verre - struktur ingeniør), feiloversatt fra det engelske structural engineer. Det heter ikke strukturingeniør. På norsk er en struktur ikke en konstruksjon. *gjentar* En struktur er IKKE en konstruksjon*.

Rot og pepperkaker

Vi rydder og rydder i heimen (tar det aldri slutt?), og det har dukket frem fra glemselen en pose som inneholder noen garnnøster samt to poser som også inneholder garnnøster. Jeg lurer på hva planen var da jeg la nøster i tre forskjellige poser og puttet to av posene i den tredje. *koko*

Løst i posene ligger også noen sånne magebelter som følger med garnnøster, på dem står det Peer Gynt, Karisma, Mor Aase, BabyUll og Peliza. Sistnevnte er lett å identfisere. Babyullen husker jeg fargen på, så de nøstene klarer jeg også å identfisere. Men så er det diverse Peer Gynt, Karisma og Mor Aase. Hvordan i all verden vet man hva som er hva? Jeg har prøvd det opplagte, å sjekke oppskriftene som lå i posene og huske hva jeg har strikket med de aktuelle fargene. No chance. Oppskriftene skaper bare ytterligere forvirring, da de foreslår Treskogarn eller Tvinngarn.

Det foreløpige resultatet er at jeg har tre (tomme) poser og en haug med garn i sofaen bak meg, og nå bruker tiden på viktigere ting som f.eks. pc'en. Og knasker pepperkaker som vi har bakt i store mengder i dag. Siden det er første gang jeg har laget pepperkakedeigen selv prøver jeg å glemme hvor mye av oppskriften som var sukker og sirup mens jeg knasker nokså lykkelig videre og søker råd for garnrot i den virtuelle verden. :)